Måned: oktober 2018

det vesentlige må kjempes for.
man er flyktning i to år.
hvor enn jeg ser er jeg omringet av din omfavnelse.
 
spørsmål forblir gjeld.
i pre-barokken fantes ingen tempoanvisninger i partituret.
svulmer av oppsparte midler innfor natten.
 
og jeg så slutten av mine gleder.og jeg så slutten av mine gleder.
man kan bole magefølelsen.

2019 er året vi må gjøre noe for å unngå krig.
(sånt må man ikke tro på)
å bestandig føre eller la seg føre.
 
bare mennesker morer seg.
len deg som et spørsmål uten svar.
spurvene får bare smuler.
 
stikk et blått øye.
å den som venter henter minner om snart,
utenfor gløder bladene, røde kinn.
 
og da trenger vi din hjelp.

å hå hå siden pupper det på seg.
å dette er året folk igjen diskuterer rundt middagsbordet, 2018?
setningene er etnisk diskuterbare,
 
å sorry, må gå, det ringer inn.
full av fravær så stup ei i meg.
du er resistent mot meg som antibiotika.
 
sola digger solo – nei cola!
å skal vi gå ut?
å beklager at jeg har lovet ting jeg ikke kunne holde.
 

god som gull, null hull, og våt ull.
redd kongen, tilby din hest!
er glemsel tiden siden?
 
å seile drager for luftvåpenet,
selv den største lidelse kalles lidelse.
hjemme seg, se seg rundt etter,
 
å bom fast.
er alt en gåte? nei, bare sånt som ikke har svar.er alt en gåte? nei, bare sånt som ikke har svar.
gli inn i deg fra en blå rutsjebane.
 

håret blir fett når man bruker lue.
mista piffen, blei paff som ei padde.
noen mener de har rett på mer.noen mener de har rett på mer.
 
tåken slutter ikke å forkludre meg.
burde ikke du gjort noe fornuftig?
mørket er livshemmende, utenfor under dyna.
 
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
manglene i smaken.
brått er spindelvevet atter usynlig.
 

å dra på hes er oppsig.
hagen er et kapittel.
i’m a tv-series of dark geometric shapes along my eyelids.
 
full av fravær så stup ei i meg.
ingen kan ha en sjel alene, en grein.
gå baklengs hjem.
 
allerede eldre, sekunder er alt som skiller.
ikke kunne legge armene om seg selv som noe anna.
beklager at jeg har lovet ting jeg ikke kunne holde.
 

bakers gonna bake.bakers gonna bake.
det vesentlige må kjempes for.
indre emigrasjon til en indre krets av putrende røde pærer.
 
du er en variert og krevende person i et spennende miljø.
å synliggjøre er å fordekke, se rundt deg.
du er et barn på åtte eller ni.
 
årene legger et tynt lag rim.
(sårbarheten din ga gaver).
ingen stasjon, ingen rast.
 

kyss bevinget med hermes’ sko.
uomrokkelig stilt overfor ordrene.
i mørkningen leder trærne an, i bruset, i stilla.
 
alt du egentlig aldri mer skal oppleve i en sky.alt du egentlig aldri mer skal oppleve i en sky.
ordet er et opphold i døden.
sameksistensresistensen øker med årene.
 
utgått og utsolgt.
og jeg så slutten av mine gleder.

lite sprer sinne som latter.
å den syngende, tyngende linken er tom.
om og om og om igjen om, som om.
 
når regnet oversvømmer samtalene.
les baklengs heller, fra slutten.les baklengs heller, fra slutten.
skje din vilje, kniv ditt håp.skje din vilje, kniv ditt håp.
 
tid er forgjeldet, annetsted.
nå må man kunne mye av litt.
sinnsbevegelsen gjennom ansiktshuden.
 

fra hullet i sokken og opp med snoppen til toppen!
du er et barn på åtte eller ni.
det klør i nesa bare jeg hører ordet linjer.
 
selvsagt en grov forenkling.
be om hjelp, be om nåde, be om igjen.
å dere har slukt lyset.
 
du er et barn på åtte eller ni.
seg selv som en elv,
gullfisken spøkte fra plastpose til alvor.
 
sånt de kan finne på å kalle deg, ta-da, i fra deg.