Dag: 14. februar 2018

be om, be om nåde, be om igjen.
å det kunne vært begynnelsen på en spøk: der er du.
ære være, kjære deg.
 
du er mao fortsatt epigon,
ikke gå og lengt livet bort.
å det går ikke an å si det som det er.
 
ikke noe fortsette med å fortsette.
å din forjagede hukommelse.
en viltvoksende idioti herjer.
 
tårene i halsen synker.

små fellesskap er begynnelse.små fellesskap er begynnelse. små fellesskap er begynnelse.
når regnet oversvømmer samtalene.
når krigen kom var ikke begynnelsen relevant.
 
ikke kunne legge armene om seg selv som noe anna.
isen smelter nedover barnehender.
en viltvoksende seng.en viltvoksende seng. en viltvoksende seng.
 
å jages av villsvin på en trimma moped.å jages av villsvin på en trimma moped. å jages av villsvin på en trimma moped. å jages av villsvin på en trimma moped.

lag gudedrikken av veske som ikke flykter.
spøkelsene puster av luften vår.
i barokken fantes ikke barokken, eller bar rock.
 
i-phone-laderne henger intravenøst fra taket.
og så sånn da du?
*angen skrevet ned etter nesa*.
 
å som barn smelle demonstrativt med dører.
spør ikke, men kom til deg selv for råd.
du har lite liv igjen,
 

instajentene poserte de syv sanser.
i min erfaring løser det meste seg opp.
indre emigrasjon til en indre krets av putrende røde pærer.
 
er du du eller er du jeg?er du du eller er du jeg? er du du eller er du jeg?
og så sånn da du?
ute på jordene dyrkes kjøpesenter og brakkebyer.
 
ikke være en del af handlingen, som at se på tv.

i enhjørningens hjørne isbjørn, torsk og kjempepanda.
skumringen tar noen minutter, røyker ut meningen.
man er flyktning i to år.
 
statsfuglen er fossekallen.
vakre biller på nål.
jorden er en hvit knoke.
 
vakre biller på nål.
nøden lurer like rundt hjørnet.
spørsmål forblir gjeld.
 
latterlig viser seg i tiden, vokser.

i venten på,
it opens under our feet, nature loves to hide.
alderdommen brukt i buskene etter solnedgang.alderdommen brukt i buskene etter solnedgang. alderdommen brukt i buskene etter solnedgang. alderdommen brukt i buskene etter solnedgang.
 
dyrene bærer deilige dyre gensere om høsten.
og det kjente var vane og vane var glemsel.
dersom du løfter steinen kryr det under.dersom du løfter steinen kryr det under.