Dag: 13. februar 2018

allerede eldre, sekunder er alt som skiller.
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
å brett opp armene og ta overgrep.
 
spøkelsene puster av luften vår.
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
lite sprer sinne som latter.
 
latterlig viser seg i tiden, vokser.
vakre biller på nål.
spørsmålet om kjærlighet er et spørsmål om skjebne.
 

en tikkende munn, vandrende,
er du du eller er du jeg?er du du eller er du jeg? er du du eller er du jeg?
sola kaster opp himmelretningene.
 
etter stadige tegn, tildragelser, la sjokket seg.
husk å trykke på boka (fjernkontrollen) for å skifte vers!husk å trykke på boka (fjernkontrollen) for å skifte vers! husk å trykke på boka (fjernkontrollen) for å skifte vers!

jeg har noen sånne oppmuntrende mottoer:
kommunens jobb er å skape forutsetninger.
å tenke seg noe som ikke er der, minner om.
 
å kan de de personlige pronomen,
å revolusjonere kroppen din.
bare kjedelige mennesker morer seg.
 
med vennlig hilsen.med vennlig hilsen. med vennlig hilsen. med vennlig hilsen.
tanken er hellig.tanken er hellig. tanken er hellig. tanken er hellig.

individer unndrar seg sammenhengens støvsuger.
ingenting grønt ender, fortsetter, gror, spirer, flirer, ler, ber, ser, der og der, i deg, med deg, len deg, nærmere.
å bo nær døden er praktisk.
 
ikke gå for langt i tilkortkommenhet.
en tikkende munn, vandrende,
i steget, på flyttefot, under en istrapp.
 
i dette hånfulle ironiske lyset kommer dagen for en natt.i dette hånfulle ironiske lyset kommer dagen for en natt. i dette hånfulle ironiske lyset kommer dagen for en natt.

mesteparten av livet er venting.
de største spørsmålene er ikke løs.
the big winners have been man’s companions.
 
tid er vertikal og spurvene.
tankene rakner til frynsete kanter.tankene rakner til frynsete kanter. tankene rakner til frynsete kanter.
man kan lære seg å stole på magefølelsen.
 
jeg går på min klokke.
tiden gikk, tiden går, han kom ikke tilbake.