Dag: 9. desember 2017

å bom fast.
å selv være noxagt før det er for sent å angre.
å stolleke rundt de voksnes bord.
 
å sette ut en vaktpost der du er lykkelig.å sette ut en vaktpost der du er lykkelig.
å det stikker i nesa bare jeg hører ordet linjer.
du elsker fire ord. på tide å oppdatere.
 
å de personlige pronomen kan du få.
sola digger solo – nei cola!

å tørre såler lusker i gangene.
grunnforholdene er silke.
grunnforholdene er silke.
 
å skal vi gå til vi faller om?
å din egenart er hellig.
å den syngende, gyngende fink:
 
å selv være noxagt før det er for sent å angre.
å dere har slukt lyset.
å seile drager for luftvåpenet,
 
å bestandig ta ansvar for å henge sammen.

lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
skaper nye verdier i det umulige.skaper nye verdier i det umulige. skaper nye verdier i det umulige.
som noe allerede har vært mulig.
 
med hud og ikke mer, hår og aldri igjen.
bakers gonna bake.
lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
 
gjess høres faktisk ut som badeender.

enhver begrensning er hellig.
i pre-barokken fantes ingen tempoanvisninger i partituret.
ingen stasjon, ingen rast.
 
ingen kan ha en sjel alene, en grein.
utvikling gjør ikke seg selv, ei heller modenhet.
er du ikke enig, ta ditt dikt og gå.
 
den dagen vinden krykker gangen.
om ikke godt finnes, hvorfor gjør det vondt?
å jages av villsvin på en trimma moped.
 

livet din begynner.
som noe allerede har vært mulig.
sola kaster opp himmelretningene.
 
rognebær, trærne, besøk, skogsduer, på svift vift.
natta er øm.
spindelvevet glinser som greinens hår i sola.
 
grensene er ikke tydelige.
syng meg din fortvilelse.
lengst nedi lungene puster ungene.
 
regn eller snø, et sted i nyrene.