stolt ligge nede i protest.
som håp brister kommer vinteren.
skjærene hopper inn verandadøren, spiser stearinen, stjeler aluminiumen.
falurød viser lagene sine tydelige.
mennesker har munn og klov.
lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
morgenen er prunkløs, nesten normalglobal.
vi kan fortsatt utplyndres.
summing i regnet når himmelen spoler forbi.