Dag: 8. desember 2017

len deg ikke for lenge mot meg, du blir sånn.
å din forjagede hukommelse.
jeg har ikke sagt det sier jeg jo.
 
å sparke kokken og servitøren og få et flott sted!
*angen skrevet ned etter nesa*.
(sånn må du ikke svikte).
 
å de personlige pronomen kan du få.
å din egen art skal slutte å ligne på samme linje.
å det verste med å vente er svaret.
 

landskap med hender.
kjære lørdag, du er min favoritt.
nøden lurer like rundt hjørnet.
 
skyggen på snøen, tynget av blikk.
mange mennesker opplever ikke kjærlighet.
gjess høres faktisk ut som badeender.
 
spørsmål forblir gjeld.
lag gudebildet av tre som ikke morkner.
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
 
spindelvevet glinser som greinens hår i sola.

stolt ligge nede i protest.
som håp brister kommer vinteren.
skjærene hopper inn verandadøren, spiser stearinen, stjeler aluminiumen.
 
falurød viser lagene sine tydelige.
mennesker har munn og klov.
lei, så lei, gamle skrantende bein i midtgangen.
 
morgenen er prunkløs, nesten normalglobal.
vi kan fortsatt utplyndres.
summing i regnet når himmelen spoler forbi.