Måned: november 2017

the big winners have been man’s companions.
i enhjørningens hjørne isbjørn, torsk og kjempepanda.
er det utrygt å stå for sin skyld?
 
om igjen.
i dette hånfulle ironiske lyset kommer dagen for en dag.
i venten på det kritiske øyeblikket.
 
i vinden uten krefter stilt overfor ordene.
issen = isfjell.
enhver begrensning er hellig.enhver begrensning er hellig. enhver begrensning er hellig.
 

å din egenart er hellig.å din egenart er hellig. å din egenart er hellig.
det beste i livet finns ikke i gjerningsøyeblikket.
å selvpleierne.
 
å seile drager for luftvåpenet,
gi deg et ord, et redskap å tenke med; rivjern.
hagen er et kapittel.
 
husk å trykke på boka (fjernkontrollen) for å skifte vers!
solas navlelo.
jeg blir klam i hendene bare jeg hører ordet linjer.
 

glemselens historie… hva sa du?
å stjel min syngende, gyngende fink og bli spist opp.
å som barn smelle demonstrativt med dører.
 
kan jeg be om å ikke siteres for noe jeg har sagt?
ikke noe rumling i magen og vente.
(prøv litt hardere for din egen skyld, ingen andre bryr seg)
 
å det verste tangerer det beste.
alderdommen brukt i buskene etter solnedgang.

sola digger solo – nei cola!
kan jeg få mer ledning i monitor, pliz.
å din egenart er hellig.
 
en utstilt seng blant senger på møbelringen.en utstilt seng blant senger på møbelringen. en utstilt seng blant senger på møbelringen.
isen smelter nedover barnehender.
en viltvoksende seng.
 
å være alene et frikvarter i sivilisasjonens garderobe.

å diktonius beskjærte kjærligheten for å gro.
å selv være noxagt før det er for sent å angre.
*denne filen er forfatterens egen tolkning*.
 
gir du oss dine meninger, kan vi skape en bedre opplevelse for deg.
selvbeskrevet og selvgjort,selvbeskrevet og selvgjort,
å det stikker i nesa bare jeg hører ordet linjer.
 
å sende følelsene på potetferie.

man kan begynne å gråte av sine egne tanker.
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
latterlig viser seg i tiden, vokser.
 
heller ikke dyr dør naturlige døder.
nå har du ikke mer å gi bort, si bort.
la oss alle steppe ut av den døsige stillstanden.
 
se normal ut!
hagen er et kapittel.
sola kaster opp dagen.
 
frigjort fra faste skjemaer og avhengig.

i pre-barokken fantes ingen tempoanvisninger i partituret.
en utstilt seng blant senger på møbelringen.
menneskene er en måte for grunnstoffene å forandre form.menneskene er en måte for grunnstoffene å forandre form. menneskene er en måte for grunnstoffene å forandre form.
 
stolt ligge nede i protest.
hvor enn jeg ser er jeg omringet av din omfavnelse.

lengst nedi lungene, surkling.
stryk steinene med hendene,
ikke føkk opp søkehistorikken min!
 
tankene rakner til frynsete kanter.
regn eller snø, et sted i nyrene.
tynn tåke, minnets flukt ut av nået.
 
tennenes gjerde må vedlikeholdes.tennenes gjerde må vedlikeholdes. tennenes gjerde må vedlikeholdes. tennenes gjerde må vedlikeholdes.

len deg mot en bedre gårsdag.
den dagen vinden krykker gangen.
æ ø å.
 
vekslende stemmer blåser forbi og i det stille.
svaret vi alle ikke har ventet på.
ingen kan ha en sjel alene, en grein.
 
frigjort fra faste skjemaer og avhengig.frigjort fra faste skjemaer og avhengig. frigjort fra faste skjemaer og avhengig.
(forminsker språkets rolle uten vold).

er du du eller er du jeg?
kommunens jobb er å skape forutsetninger.
lengselene kommer med medbrakt spade å begraves med.
 
når regnet overdøver samtalene.
vi kan fortsatt utplyndres.vi kan fortsatt utplyndres. vi kan fortsatt utplyndres.
ettertrykket bare øker med årene.
 
å spekulerere i å appropriere det mulige og ikke-eksisterende.